I stunder preget av fortvilelse, der alt ser mørkt ut, gårsdagens tretten øl banker i tinningen og man kun har lyst til å ligge på sofaen og spise godteri, men er nødt til å støvsuge, pakke ut av kofferten og finne nye ord å fylle sin ukentlige spalte med, er det lett å ty til en oppgitt utånding. Ifølge Store Norske Leksikon er denne typen utpust synonymt med ekspirasjon. Denne ukens spalteinnlegg skal, som dere sikkert vet i og med at dere har lest tittelen, handle om det motsatte.
Når folk spør meg hva som kreves for å skrive geniale spalteinnlegg uke etter uke, å engasjere og provosere alle bloggens lesere med min skarpe penn hver mandag, å løpe maraton før en åtte timer lang vakt på jobb, å få A i alle fag hvert semester, å hjelpe barn i nød, å lære fugler med brukket vinge å fly, eller å rydde strender for plast og annet avfall, legger jeg alltid min sarkastiske tone til siden, og svarer med ett ord; inspirasjon. Man kan ha gode forutsetninger for å få til alle disse tingene, men uten inspirasjon er det bare å glemme.
Men hvor kommer egentlig inspirasjonen fra? Den kommer ikke med storken, julenissen kommer ikke ned pipa med den når det nærmer seg jul, og den vokser heller ikke på trær. Innenfra er mitt gjett, men man kan alltids prøve å fremtvinge den. Når jeg føler meg uinspirert pleier jeg å ta meg et bad, og med det runder jeg av ukens innlegg med en oppfordring; bli inspirert, ta deg et bad.
Av Magnus Lohne
