- Kunne ønske det bare var oss og Frøy Merlin

De siste par ukene har vi blitt godt kjent med et middels stort skip; Frøy Merlin. Skipet la til på den orginale HH-allmenningen for en tid tilbake, som førte til at den daglige badingen i hovedsak ble gjennomført på Stigeallmenningen. Vi har bare gått rundt å fundert på hva dette merkelige skipet gjør, og hvorfor det har ligget til kai så lenge. For noen minutter siden fikk vi svaret, det er en lusefjerningsbåt. Det skulle bare et lite googlesøk til for å rive ned fantasiboblen om hva som kunne finne sted på den tenkte sjørøverskuta.

Grunnen til at vi i dag tar opp dette er fordi Frøy Merlin fortsatt tar opp HH-allmenningen, og tror du faen ikke noen menneskekrek var på Stigeallmenninge. Det er kanskje ikke verdens undergang, men det kunne vært badeklubbens. Derfor tok Haien og Stigen møydommen av noe fra i dag av kalles Vestparkallmenningen.

Badevannet fra Vestparkallmenningen var av den vanlige sorten, ikke iskaldt, men heller ikke kokvarmt. Under dagens bad ble det tatt Hvor bades det? (Bergen omegn)s hoppebilde med størst forbedringspotensiale så langt.

Selv om badet var vellykket, ønsker vi å være tilbake på Stigeallmenningen så fort som mulig.

Videre kommer en fast sekvens med andre medlemmer som har sendt inn deres bading:

Måka tok nok et bad på Bjørvika tidligere på dagen. På grunn av det sykdomsfremkallende badevannet hun bader i, har hun fått dispensasjon fra vedtektene om å ha hodet under vann. Som skjermbildet over viser, glemte hun det.

Hikstern fikk omsider sitt daglige bad, nok en gang i Kragerø. I motsetning til gårsdagens bad, er han i dag alene og ligner på Nøkken, eller Ormen Lange, blander de to.

Vi bades!

- Den verdensomspennende badeklubben

Ja, dette er stort. Badeklubben heter som kjent Hvor bades det? (Bergen omegn). Og nettopp hva omegn er har vi glemt å fortelle dere. Omegn er i vår beregning hele verden, eller i dag; Kragerø og Oslo. Dagens bading tok ikke bare sted på Stigeallmenningen, men også på Bjørvika i Oslo og på en liten holme i Kragerø.

Her ser man Stigen hoppe i dagens bad med Hurtigruten i horisonten. Stigen badet som kjent med hans faste kompanjong; Haien.

Selv om solen var på himmelen, ble idyllen noe oppbrudd av en del bølger i dagens badevann i Bergen.

I Kragerø kunne Hikstern melde om deilig vann og god stemning i den eksterne badeklubben. På grunn av manglende midler er Hikstern kun utstyrt med iPhone 3Gs, som gjør at dette er det beste badebilde han kunne dele i dag. Man kan likevel ta og føle på den gode stemningen gjennom pixlene. Ønsker du å oppleve det samme? Sett på Krissy B av Roc Boys neste gang du bader.

På omtrentlig samme tid tok Ingrid (Måka) sitt første offesiele bad i Hvor bades det? (Bergen omegn) på Bjørvika i Oslo. Dette ble dokumentert og godkjent over FaceTime av Haien.

Måka meldte om kaldt og ekkelt vann, men at dette kom nok til å bli hennes faste badested i sommer.

Vi bades!

Identitet

Når jeg sniker i køen på utesteder, blir tatt for å naske i butikken, eller lar være å møte opp i min søsters konfirmasjon, simpelthen fordi jeg ikke har lyst til å bevitne alt det forferdelige en konfirmasjon innebærer, stiller folk meg som regel det spørsmålet som har fulgt meg fra barnsben av: «hvem faen tror du at du er?». Denne ukens spalteinnlegg skal handle om identitet.

Som de fleste andre barn, begynte jeg på skolen det året jeg fylte seks. Jeg hadde pakket sekken og knytt skoene mine selv, og kunne ikke vente med å finne ut hvem jeg var, og ikke minst hvem jeg skulle bli. Skuffelsen var imidlertid stor da jeg fant ut at den første dagen var viet til sang og bli-kjent leker. Skuffelsen var enda større dagen etter, da vi begynte å lære alfabetet. Jeg opplevde mang en skuffelse i løpet av de påfølgende syv årene, og da jeg gikk ut av barneskolen hadde jeg lært meg gangetabellen utenat, men jeg hadde verken funnet ut av hvem jeg var eller hvem jeg skulle bli.

Høsten etter begynte jeg på ungdomsskolen. Nok en gang hadde jeg pakket sekken og knytt skoene mine selv, og nok en gang sto jeg der med høye forventninger. Her på ungdomsskolen må jeg da finne ut av hvem jeg er og hvem jeg skal bli tenkte jeg, og slentret videre mot inngangsdøren. Etter tre år hadde jeg lært å løse likninger, men fortsatt ikke noen ting om hvem jeg var eller hvem jeg skulle bli. Gjentakelser er et godt litterært virkemiddel, men for å unngå at de få som fortsatt leser skal åpne et inkognito-vindu og begynne å gjøre andre ting, kan jeg avsløre med en gang at jeg ikke fant ut noe om hvem jeg var på videregående heller. Ei heller om hvem jeg skulle bli. Jeg lærte riktignok at gjentakelser er et godt litterært virkemiddel.

Etter fire år som student sitter jeg i styret i en av Bergen og omegns raskest voksende badeklubber. Jeg har ansvar for denne ukentlige spalten, og jeg tar del i et fellesskap som ikke mange andre har privilegiet av å være en del av. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg vet hvem jeg er, og hvem jeg skal bli. Derfor er ukens oppfordring fra undertegnede at du skal ta deg et bad neste gang noen spør deg om hvem faen du er; kanskje du finner ut av nettopp det.

Av Magnus Lohne