Når jeg sniker i køen på utesteder, blir tatt for å naske i butikken, eller lar være å møte opp i min søsters konfirmasjon, simpelthen fordi jeg ikke har lyst til å bevitne alt det forferdelige en konfirmasjon innebærer, stiller folk meg som regel det spørsmålet som har fulgt meg fra barnsben av: «hvem faen tror du at du er?». Denne ukens spalteinnlegg skal handle om identitet.
Som de fleste andre barn, begynte jeg på skolen det året jeg fylte seks. Jeg hadde pakket sekken og knytt skoene mine selv, og kunne ikke vente med å finne ut hvem jeg var, og ikke minst hvem jeg skulle bli. Skuffelsen var imidlertid stor da jeg fant ut at den første dagen var viet til sang og bli-kjent leker. Skuffelsen var enda større dagen etter, da vi begynte å lære alfabetet. Jeg opplevde mang en skuffelse i løpet av de påfølgende syv årene, og da jeg gikk ut av barneskolen hadde jeg lært meg gangetabellen utenat, men jeg hadde verken funnet ut av hvem jeg var eller hvem jeg skulle bli.
Høsten etter begynte jeg på ungdomsskolen. Nok en gang hadde jeg pakket sekken og knytt skoene mine selv, og nok en gang sto jeg der med høye forventninger. Her på ungdomsskolen må jeg da finne ut av hvem jeg er og hvem jeg skal bli tenkte jeg, og slentret videre mot inngangsdøren. Etter tre år hadde jeg lært å løse likninger, men fortsatt ikke noen ting om hvem jeg var eller hvem jeg skulle bli. Gjentakelser er et godt litterært virkemiddel, men for å unngå at de få som fortsatt leser skal åpne et inkognito-vindu og begynne å gjøre andre ting, kan jeg avsløre med en gang at jeg ikke fant ut noe om hvem jeg var på videregående heller. Ei heller om hvem jeg skulle bli. Jeg lærte riktignok at gjentakelser er et godt litterært virkemiddel.
Etter fire år som student sitter jeg i styret i en av Bergen og omegns raskest voksende badeklubber. Jeg har ansvar for denne ukentlige spalten, og jeg tar del i et fellesskap som ikke mange andre har privilegiet av å være en del av. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg vet hvem jeg er, og hvem jeg skal bli. Derfor er ukens oppfordring fra undertegnede at du skal ta deg et bad neste gang noen spør deg om hvem faen du er; kanskje du finner ut av nettopp det.
Av Magnus Lohne
Comments