- Idioti eller lidenskap

Det var en kveld som alle andre, bortsett fra kulden som rev i marg og bein. Vi sto ved vannkanten, stirrende ut over det mørke, iskalde vannet som lå som et skittent speil under den uklare nattehimmelen. Hikstern hadde nettopp avsluttet en tolv timers arbeidsdag, slitne øyne som bar preg av utmattelse. Stigen, med sin feber på 38,5 grader, hutret og ristet, men nektet å gi seg. Han hadde en besluttsomhet i blikket som fortalte oss at han ville gjennomføre dette, uansett hva.

Haien, derimot, virket helt uberørt. Hun hadde alltid en merkelig ro over seg, som om ingenting i verden kunne ryste hun. Hennes selvtillit var nesten smittsom, og det ga oss et snev av mot vi trengte for å ta det første skrittet ut i det iskalde vannet.

Da føttene våre traff overflaten, var det som tusen nåler stakk gjennom huden. Kaldt vann omkranset oss, og et gisp av smerte og overraskelse unnslapp leppene våre. Øyeblikket vannet omsluttet kroppene våre, kjente vi en merkelig følelse av befrielse og klarhet.

Hikstern, til tross for utmattelsen, hadde et uttrykk av tilfredshet i ansiktet sitt. Stigen, selv med sin feber, smilte bredt som om han hadde funnet en ny styrke innen seg selv. Og Haien? Hun var den samme som alltid, upåvirket og konstant, men med en liten gnist i øynene som kanskje antydet stolthet over oss alle.

Vi kom opp igjen, pustende tungt og med hjerter som hamret. Varmen fra kroppen vår kjempet mot kulden, men vi følte oss levende som aldri før. Det var i disse øyeblikkene vi husket hvorfor vi gjorde dette. Det var ikke bare for utfordringen, men for samholdet, for den felles opplevelsen som bandt oss sammen, selv under de mest ekstreme forhold.

Følg oss på Instagram @hvorbadesdet

Vi bades!